Vårt fysiske forsvarsverk
Like forutsigbart som forkjølelsen, kommer de velmenende rådene om å styrke eller “booste” immunforsvaret i høst- og vintersesongen. Vi kan lese mer eller mindre ukritiske artikler om tilskudd, drikker, mat, oljeblandinger og yogastillinger som skal hjelpe oss med å forhindre og helbrede infeksjonssykdom. Det slår meg at det finnes noen viktige prinsipper som vi alle burde ha kunnskap til slik at vi lettere kan skille mellom skitt og kanel.
Vår tilbøyelighet til å bli syk av mikrober er grovt sett avhengig av to faktorer: Kroppens evne til å forsvare seg og mikrobens infeksjonsfare (både evne til å smitte samt risiko for alvorlig sykdom). Kroppens evne til å forsvare seg er høyst individuell og kompleks, men enkelt sagt er det styrt av huden/slimhinnene, mikrobiomet og immunsystemet. Det sier seg selv at en i utgangspunktet funksjonelt frisk kropp med et robust immunsystem har bedre evne til å håndtere mikrober enn en kropp som fra før er utsatt for belastninger som følge av livsstilsvalg og annen sykdom.
Når det kommer til tiltak som kan forhindre og helbrede må vi skille mellom det som støtter, stimulerer, eliminerer og lindrer.
Støtte
Kroppen er et fantastisk system som består av enheter som skal fungere optimalt i seg selv, samtidig som det fungere i samarbeid og samhandling med andre og danne større, mer effektive og velfungerende systemer. Kroppen har grunnleggende selvhelbredende funksjoner som under normale omstendigheter er nok til å sikre individets overlevelse, Å støtte kroppen til å utføre sine naturlige funksjoner handler om våre livsstils valg, og består av både fysiske, emosjonelle, relasjonelle og mentale komponenter knyttet til aktivitet, mat, sosial omgang, hvile og søvn med mer. Ved sykdom må almenntilstanden avgjøre hvor stor grad av egenstøtte som er mulig å gjennomføre.
I prinsippet handler det om å unngå kronisk overlast, og sørge for stressreduksjon og avspenning. Når nervesystemet er i “Fight or Flight” brukes kroppens ressurser til å mobilisere respirasjon og muskelkraft med det resultat at ressurser til de vitale funksjonene, som for eksempel immunforsvaret, nedreguleres.
Naturlig støtte:
Gjør stressreduserende aktiviteter som meditasjon, mindfulness og yoga.
Praktiser aksept, omsorg og takknemlighet.
Sørg for å få dagslys og bevegelse hver dag.
Sørg for nok hvile og søvn.
Spis mat med anti-inflammatoriske egenskaper.
Unngå sukker og annen ultraprosessert mat.
Få i deg nok næring (for lite næring stresser kroppen).
Generelt erdet ønskelig at all næring kommer i form av naturlige kilder, men med det vi vet om næringsinnhold i maten vår i dag kan det være behov for tilskudd. Vitamin D og Omega 3 er typiske tilskudd som anbefales på generelt grunnlag. For øvrig er den kjemisk sammensetning i kroppens indre miljø nøye regulert og varierer lite over tid (homeostase), noe cellene er avhengige av for å fungere normalt. Å tilføre kroppen noe den i utgangspunktet ikke har behov for vil derfor være bortkastet.
Stimulere
Ordene Immunstyrkende, Immunboost, Immunstimulerende er gjengangere og lyder absolutt forlokkende, men immunsystemet har dessverre en lei tendens til noen ganger å vende seg mot seg selv (autoimmune sykdommer). Å ha et veldig aktivt immunsystem trenger derfor ikke være ensbetydende med noe positivt.
Et robust immunsystem har derimot evne til å regulere seg etter behov og inneha en kompetanse til å agere raskt, samt skille mellom det som er eget og det som er fremmed. Et kompetent immunsystem får vi gjennom naturlig eksponering for mikrober gjennom livet. Vaksiner er også laget for å gjøre immunsystemet mer robust og mye tyder på at å forholde seg til dagens vaksinasjonsprogram har en viktig effekt på utryddelse av og redusert dødelighet for spesifikke infeksjonssykdommer.
Det er vanskelig å komme med en “anbefaling” med hensyn til å gjøre immunsystemet mer robust, men i et samfunn som har stort fokus på hygiene og smittevern er det viktig å ta innover seg at å bli eksponert for mikrober er en viktig forutsetning for å ha et robust immunsystem. Det kan nevnes at også “gode” mikrober som vi får gjennom mat, drikke og tilskudd (probiotika) samt å jobbe i jorden har en positiv effekt på immunsystemet. Med hensyn til robusthet er det dessuten en sterk kobling mellom immunsystemet og nervesystemet og mye tyder på at kronisk og traumatisk overlast har en negativ effekt på immunsystemets robusthet og kan være en komponent i utvikling av autoimmune sykdommer.
I prinsippet handler det om å sørge for å ha en naturlig tilnærming til hygiene og eksponering for mikrober både med hensyn til mikrobiomet vårt (de gode mikrobene vi har på/i kroppen) og vanlige infeksjonssykdommer som sirkulerer i samfunnet (forutsatt at du ikke har spesielle hensyn å ta).
Eliminere
Antibiotika er kanskje det mest kjente anti-mikrobielle middelet vi bruker, disse fremstilles i hovedsak kjemisk. Problemet med anti-mikrobielle midler er at ukritisk bruk har ført til resistens i tillegg til at de kan gi andre uønskede bieffekter. Midler som angis å eliminere mikrober finnes også i naturlig form, som for eksempel urter, eteriske oljer og ulike tilskudd. For disse er graden av spesifisitet lite kjent og det finnes generelt lite dokumentasjon på effekter og bieffekter.
Bruk av anti-mikrobielle midler er styrt gjennom helsevesenet, men det kan allikevel være nyttig at vi som enkelt individer tar ansvar med hensyn til behov og bruk. Når det gjelder bruk av naturlige midler, oljer og tilskudd er det anbefalt å bruke disse med sunn skepsis og gjerne sjekke nærmere den vitenskapelige dokumentasjonen som finnes om middelets anti-mikrobielle egenskaper, samt eventuelle bivirkninger.
I prinsippet handler det om å å ha et bevisst forhold til bruken av anti-mikrobielle midler relativt til effekt, sykdomsforløp og bivirkninger.
Lindre
Det finnes både naturlige og kjemisk framstilte midler som har til hensikt å lindre symptomer ved sykdom. Det er viktig å være oppmerksom på at disse midlene ikke nødvendigvis fjerner årsaken eller helbreder sykdom, samt at de kan ha bieffekter. Kroppsensasjoner, feber og smerte bør ansees som naturlige reaksjoner som følge av infeksjon da de har til hensikt å fortelle oss om våre behov. Det er mitt inntrykk at vi noen ganger benytter lindrende midler på samme måte som når vi strør salt på maten for å gjøre den bedre før vi engang har smakt på den, det kan virke mot sin hensikt. Feber har for eksempel en direkte funksjon ved å hemme mikrobevekst som følge av økt temperatur i kroppen, er det da ikke underlig at vi er så raske med å tilføre kroppen febernedsettende? Smerte og ubehag i kroppen bør tolkes som et signal på at vi skal ta det med ro, er det ikke underlig at vi bruker smertestillende for å kunne gå på jobb, eller i verste fall sende barna i barnehagen?
I prinsippet handler det om å stille spørsmål ved ukritisk bruk, og være bevisst på den faktiske effekten av midlene. Lytt til kroppen og hva den forteller deg aller først!
Naturlig lindring:
Varm drikke
Honning (har også dokumenterte anti-mikrobielle egenskaper)
Hvile og søvn
Tilpass temperaturen i rommet, evt. tilpass med hjelp av klær, tepper og dyner
Frisk luft
Avpenning
Eteriske oljer som er avkjølende og forfriskende
Øyepute