Veiviser til en bedre framtid
I min nåværende hjemkommune pågår det for tiden en opphetet debatt knyttet til kommunesammenslåing og reversering, nylig ble det satt i gang en folkeavstemming som skal være rådgivende for kommunestørrelsens fremtid.
Etter å ha fulgt debatten fra sidelinjen siden vi flyttet til Måløy i 2018 har jeg gjort meg noen refleksjoner over menneskets evne til selvinnsikt, å innta nye perspektiver, lære av feil, og ikke minst ivareta menneskeverdet i turbulente tider. Jeg kjenner på en bekymring over manglende rom for å tenke annerledes, fravær av respekt for andre sine meninger og en unyansert forståelse for hva som er viktig.
Min intensjon er ikke å fremme mitt synspunkt om kommunesammenslåingen, ei heller å påvirke andre i sitt valg. Min intensjon er å skape en bevisstgjøring omkring kompleksitet, dybde og inkludering i samfunnskultur og endringsprosesser.
Å tro at en folkeavstemming vil løse de gjeldende samfunnsutfordringene er etter mitt syn en forenkling av virkeligheten. Det gjør at vi handler som om kommunegrenser er det eneste avgjørende for hvordan framtiden blir. Vi mister av syne de grunnleggende sammenhengene og hva som er viktig i et helhetlig perspektiv.
Det er den, til enhver tid, dominerende kulturen i et samfunn som er førende for holdninger, utvikling og samfunnsliv generelt. Det er ikke dermed sagt at den dominerende kulturen er den mest samfunnsnyttige. På et tidspunkt vil mer av det samme skape mer problemer enn det løser.
Mangfold, annerledeshet og uenighet kan betraktes som en berikelse og gi grunnlag for innovasjon, vekst og utvikling. På den annen side, kan det bli en kilde til konflikt og kaos når kulturen viser manglende respekt for meningsmotstandere, og når det å skille “dem” fra “oss” er et sentralt virkemiddel. De som utelukkende plasserer problemet hos andre vil etter mitt syn ikke være en fruktbar del av løsningen. Jeg mener også at de som bevisst skaper dyp polarisering i debatten svekker troverdigheten til en folkeavstemming som demokratisk beslutningsgrunnlag.
Mennesker styres av følelser, av frykt og av kjærlighet. Frykt er en høyst normal følelse i forbindelse med endringsprosesser, en menneskelig reaksjon på utrygghet, manglende tilhørighet og tillitsbrudd. Det er når frykten blir møtt med motstand at den får befeste seg som fryktkultur med stadig økende grad av emosjonell reaktivitet i form av offermentalitet, aggresjon, mistro og fordømmelse. For å bevege oss videre må vi anerkjenne frykten i oss selv og i samfunnet, vi må møte den med respekt og forståelse. Vi må samtidig skape kultur for å bringe inn positive følelser og energier, og heie fram et samfunn som er tuftet på dialog og kjærlighet.
Det gjelder å finne en ny måte å tenke på slik at vi kan endre vårt forhold til følelser, utløse kreative krefter og styrke forståelsen av at vi dypest sett alle er like og en del av en større helhet. Da er det viktig at vi som enkeltmennesker ikke bare peker på dagens problemer, men viser vei til en bedre framtid.
Våg å være en veiviser!
“I turbulente tider er det ikke turbulensen som er den største faren, men å handle med gårsdagens tankesett. ”