Kjære alle sammen,

Et nytt år ligger foran oss, og selv om det ikke føles som en blank side, gir det oss en naturlig anledning til å reflektere, justere kursen og bygge videre på historien vi allerede er i gang med å skrive. Året som har gått har vært fylt med både gleder og utfordringer, og det er i møtet med disse kontrastene at vi virkelig får muligheten til å lære og vokse.

2024 har vært et år med både lys og mørke, stunder av mestring og øyeblikk preget av usikkerhet. En av de største utfordringene jeg står overfor akkurat nå, er jobbsituasjonen. Litt ut i det nye året står jeg kanskje uten jobb, en situasjon som både skremmer og inspirerer meg. Hva gjør man når tryggheten man har bygget livet rundt plutselig forsvinner? Hvordan navigerer man uten et klart kart? Hvilke valg tar man når man står i usikkerhetens landskap?

Jeg er sikker på at mange av dere kjenner på lignende spørsmål, selv om omstendighetene våre er ulike. Vi lever i en tid med mange overganger – både på det personlige og samfunnsmessige plan. Hva gir egentlig livet mening? Hvordan finner vi veien videre, når alt rundt oss endres? Hvordan finner vi den rette balansen mellom å følge våre indre verdier og ønsket om å finne trygghet i en uforutsigbar verden?

For meg har denne perioden vært en tid for dypere refleksjon. Jeg har blitt mer bevisst på hva som virkelig betyr noe for meg: verdiene som gir meg retning, menneskene jeg er takknemlig for, og gleden av å skape noe meningsfylt sammen med andre. Det har også lært meg viktigheten av å dele – av å finne støtte i fellesskapet når ting kjennes usikkert.

Når det gjelder jobben, har jeg stilt meg selv spørsmål som: Er det mulig å finne trygghet i en jobb som kanskje utfordrer mine egne verdier og holdninger? Er det en mulighet til å bringe noe nytt inn i systemene rundt meg, eller er det et svik mot egen integritet? Dette er også en situasjon som utfordrer både min selvfølelse og troen på min egen kompetanse.

Vi står alle i situasjoner der vi må vurdere hvilken vei vi skal gå, og noen ganger kan det føles som om vi er fanget mellom ønsket om stabilitet og frykten for å miste noe av oss selv. Jeg tror det er i de usikre tidene at vi får muligheten til å virkelig finne ut hva vi er laget av. Dette gjelder ikke bare på et profesjonelt plan, men også på et personlig plan. Hva er vi villige til å gå med på, og hva er vi ikke villige til å gi avkall på for å få den tryggheten vi søker? Er det kanskje i usikkerheten at vi finner vår sanne styrke?

Så, til dere alle:

• Hvordan møter dere det ukjente?

• Hvilke spørsmål bærer dere med dere inn i dette nye året?

• Hvordan finner dere motet til å navigere når kursen er usikker?

Jeg tror vi har mye å lære av hverandre – ikke bare gjennom å dele våre drømmer og håp, men også gjennom å være åpne om det som utfordrer oss.

Jeg håper dere tar dere tid til å reflektere over hva dere virkelig ønsker for året som kommer. Hva inspirerer dere? Hva vil dere slippe taket i, og hva ønsker dere å skape mer rom for? Jeg vil gjerne høre fra dere. Del gjerne deres tanker, utfordringer eller håp for 2025. Kanskje kan vi inspirere hverandre til å møte det ukjente med større og nysgjerrighet.

Mitt nyttårsønske for oss alle er dette: At vi våger å være i usikkerheten – å stille de store spørsmålene, og å finne motet til å følge det som virkelig gir resonans. Livet trenger ikke å være perfekt for å være meningsfylt, og det er i fellesskapet vi finner den støtten som trengs for å fortsette å vokse.

Godt nytt år! Må 2025 bli et år fylt med refleksjon, vekst og fellesskap.

Med håp og varme tanker,
Rutt-Lovise