Jeg tar en pause fra sosiale medier. Ikke fordi det jeg møter der er galt eller uvesentlig, men fordi jeg har blitt mer oppmerksom på hvordan det påvirker meg. Historier, meninger og impulser flyter inn, ofte uten at jeg selv velger det. Det kan starte som inspirasjon, men før jeg vet ordet av det, blir jeg trukket ut av min egen rytme. Fragmenteringen oppleves både som indre og ytre – små bruddstykker av informasjon som stadig trekker oppmerksomheten min vekk fra det jeg egentlig ønsker å fokusere på.

Vinteren minner meg om noe annet. Den bærer en naturlig stillhet, en invitasjon til å slippe taket, trekke seg tilbake og lytte innover. Akkurat som naturen lar alt hvile for en stund, kjenner jeg behovet for å finne en egen indre vinter – et rom for refleksjon og tilstedeværelse.

Jeg ser også mine egne mønstre tydeligere. En trang til å respondere, fylle tomrommet, være relevant eller komme med løsninger. Jeg merker hvordan dette mønsteret ikke bare er mitt, men noe som preger måten vi kommuniserer på i dag. Når noen deler en historie, utløser det ofte en impuls til å svare – å legge til egne refleksjoner eller gi innspill. Men hva om vi, akkurat som naturen, våger å hvile litt mer i det ukjente?

Jeg ønsker å bryte med dette. Ikke bare ved å ta en pause, men ved å bruke denne tiden til å avlære det jeg tror jeg vet, og utforske hvilke antagelser og trossystemer jeg bærer med meg inn i hverdagen. Ofte projiserer vi våre gamle mønstre og erfaringer – selve frøene til mange av dagens utfordringer – inn i løsningene vi forsøker å skape. Når vi gjør det, skaper vi mer av det samme. Jeg tror ikke på smartere løsninger alene; jeg tror på kraften i å stille nye spørsmål.

For meg handler denne pausen om å gi slipp på gamle narrativer og se hva som ligger under. Jeg ønsker å skape rom for å lytte, både til meg selv og til verden rundt meg. Kanskje det er her noe nytt kan spire – på et sted der vi vet mindre, men føler mer.

Denne vinteren vil jeg ta meg tid til å finne tilbake til en rytme som er forankret i noe mer varig enn støyen rundt oss. I mellomtiden vil jeg bruke nettsiden min som et sted for refleksjoner og tanker – ikke for å komme med svar, men for å utforske og lage sammenhenger av det som kommer opp underveis.

Velkommen til mitt univers på www.ruttlovise.no.