Jeg kjenner på den gnagende følelsen av å ikke strekke til. Jeg klarer ikke være tilstede eller til å bruke tiden min på en måte som resonnerer med den jeg er dypest sett. Jeg spiller ikke lenger hovedrollen i mitt eget liv.

Ditt liv er som et teaterstykke, med scener å innta, roller å spille, medspillere og rekvisitter å forholde seg til, og stadige sceneskifter.

Hver scene har sin egen rolle. Når du entrer scenen er forestillingen avhengig av ditt genuine talent, men vil samtidig være fullstendig betinget av din evne til å tilpasse deg helheten.

Vi innehar alle ulike roller, hvorav noen er høyst nødvendige mens andre er selvvalgte. Kanskje er du datter, mamma, kjæreste, venninne, kollega, trener og mye, mye mer?

På noen scener er du hovedrolleinnehaver, på andre er du statist. Noen ganger krever forestillingen at du inntar nye roller, andre ganger må du gi slipp. Det kan være at du settes inn i roller hvor du ikke trives eller føler deg til rette. Eller at en rolle krever mer enn du evner eller er villig til å gi.

Desto flere roller og antall ulike scener, desto raskere sceneskifter og mindre tid i den enkelte rolle. Blir tempoet for høyt, kravene for overveldende eller avstanden til ditt indre landskap for stor, mestrer du ikke de raske skiftene og du taper deg selv i det ytre landskapet.

Å være bevisst din prioritering, dine roller, dine omgivelser og dine sceneskifter er avgjørende for hvordan ditt teaterstykke utspiller seg.

Så spør deg selv:

- Hvem er jeg når sceneteppet går opp?

- Er dette en rolle jeg kan bringe meg selv fullt og helt inn i?

- Utfyller min rolle helheten på en god måte?

- I hvilken rolle trives jeg best akkurat nå?

- Hvilke scener er det viktig for meg å være tilstede på akkurat nå?

- Hvilke scener vil ha glede av at jeg inntar en ny rolle?

- På hvilken scene får jeg utnyttet mitt fulle potensiale?

- Manøvrerer jeg sceneskiftene på en god måte?

- Er jeg fornøyd med hvordan mitt teaterstykket utspiller seg?

- Trenger jeg å prioritere annerledes?

“Det er ikke nødvendigvis den som synger vakrest som gjør det best. Det er den som evner å føle sangen og gjøre den til sin egen som berøres oss mest. “

• - Rutt-Lovise