Vi lever i en kultur som i stor grad legger vekt på å gjøre kjærlighet til noe eksplisitt uttrykt. Materielle verdier og standardiserte formuleringer erstatter eksistensielle behov, unik kreativitet og genuin kontakt. Utseende, prestasjoner og suksess settes høyere enn visdom og indre verdier.

Det er en viktig menneskelig egenskap å forme symbolske ritualer, bruke konsepter for å forstå opplevelser og utforme billedlige begreper, men står vår samtid i fare for å svekke vår evne til å oppleve ekte kjærlighet? For hva gjør de materielle verdiene med oss mennesker og våre nære relasjoner? Og hva er egentlig kjærlighet når vi tar bort de tradisjonelle institusjonene, de materielle konseptene og den pretensiøse retorikken?

Kjærlighet springer ut fra våre dypeste behov og er grunnleggende for menneskelig utvikling. I sin reneste form er kjærlighet en ordløs formidling. Kjærlighet innebærer omsorg, ansvar, respekt og forståelse. Omsorg skapes gjennom nærhet, berøring og oppmerksomhet. Ansvar handler om å møte andre menneskers behov. Respekt handler om å akseptere og anerkjenne andre menneskers unikhet og frihet til å være seg selv. Forståelse er avhengig av at vi er bevisst på hvordan vi selv har det, og at vi evner å sette oss inn i hvordan andre kan ha det.

Omsorg, gode opplevelser sammen med andre og det å bli sett, hørt og validert øker mengden oksytocin i kroppen, et hormon som har fått kallenavnet kjærlighetshormonet. Hormonet er en signalsubstans i hjernen som er spesielt aktivt i den delen av hjernen som styrer følelser. Hormonet senker blodtrykket og mengden av stresshormoner, og øker smerteterskelen. Mye tyder også på at oksytocin gjør oss mer sympatiske, støttende og åpenhjertige om våre følelser. Hormonet hjelper oss å håndtere uenigheter og ulikheter bedre, og det styrker vår evne til å kommunisere og samhandle,

Kjærlighet er noe vi velger og skaper i våre relasjoner til andre, men det er en krevende kunst og det finnes ingen snarveier. Det er ikke nok å få eller forbruke. Vi må også være villige til å gi og forsake. Kjærligheten gjør oss sårbare, konfronterer oss med våre personlige mønstre, og viser oss våre egne begrensninger. Ingen av oss er perfekte i møte med kjærligheten, den betinger åpenhet, tillit og dedikasjon.

For å ta eierskap og gjendefinere hva ekte kjærlighet er for oss, må vi bringe inn en dypere bevissthet slik at vi kan bygge bro over den voksende avgrunnen mellom menneskets eksistensielle behov og de materielle konseptene. Så må vi aldri undervurdere verdien av enkel fysiske berøring, et smil eller et bekreftende blikk!

Foto: DAGNY SUNDE FOTO ✨