Jeg var flink, positiv og glad. Jeg hadde gode venner og kollegaer, og en varm og raus familie. Jeg hadde en fantastisk mann, tre flotte barn, et fint hjem og en jobb som jeg trivdes i. Jeg spiste sunt, var fysisk aktiv og hadde en tilsynelatende velfungerende kropp.

Dette til tross så opplevde jeg i august 2015 mitt først panikkanfall; Fløyfjellstunnelen føltes plutselig uendelig lang der jeg satt med hendene på rattet. Pulsen økte, hjertet banket, og det begynte å prikke foran øynene. Jeg så på minstemann som satt i baksetet og fryktet at vi begge kom til å ende våre dager i tunnelveggen.

Dette var det første ordentlige signalet om at kroppen min var i ubalanse. Når jeg tenker etter så hadde det vært flere indikasjoner før dette, men jeg lyttet dessverre ikke. Denne gangen hadde jeg ikke annet valg enn å ta kroppen på alvor. Jeg leste så mange selvhjelpsbøker jeg bare kunne og jeg fulgte ”alle” gode råd; møt angsten; ikke isoler deg; ikke bli passiv; tenk positivt og så videre. Jeg fortsatte i 100 % jobb fordi jeg trodde det var “riktig”; jeg tvang meg selv ut på tur når jeg egentlig følte for å sitte i sofaen; jeg stilte opp i sosiale sammenhenger selv om jeg opplevde det som slitsomt, jeg fortsatte å kjøre bil selv om jeg synes det var helt fryktelig. Jeg var åpen om angstreaksjonene, men klagde ikke. Jeg ba heller ikke om hjelp, dette skulle jeg klare selv!

Jeg gjorde alt for å unngå å sitte å kjenne på det som rev og slet i meg. Jeg tok avstand fra det som foregikk på innsiden, jeg var jo ikke sånn. Men jeg ble bare enda slitnere og tyngre til sinns. Et par måneder ut på høsten fikk jeg et kraftig panikkanfall som tok nattesøvnen fra meg. Med søvnløsheten endret angsten seg til å omfatte enda større deler av hverdagen. Jeg ble til slutt sykemeldt med diagnose Angst IKA, men jeg var for funksjonsfrisk til å få noe mer hjelp fra helsevesenet.

Kognitiv Atferdsterapi - eMeistring

En vennlig og lyttende lege klarte etter hvert å få meg inn i en veiledet internettbehandling for Panikklidelser. eMeistrings-programmet i Helse Bergen er en internettbehandling basert på kognitiv atferdsterapi. Metoden er en kombinasjon av kognitiv terapi og atferdsterapi. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at måten vi tenker på er avgjørende for hvordan vi føler og oppfører oss. I atferdsterapi jobber man med teknikker for å endre atferd.

Å møte opp på Tertnes DPS for oppfølging var en ubeskrivelig tung opplevelse. Skamfull og trist definerte jeg meg selv ut fra omstendighetene, jeg var en psykiatrisk pasient. Den dag i dag kjenner jeg på de ubehagelige følelsene som oppstår når jeg leser eller hører om tema knyttet til psykiatri.

eMeistrings-behandlingen var en absolutt nyttig og viktig erfaring å ta med seg. Men selv om panikkanfallene opphørte opplevde jeg liten reduksjon i de generelle angstsymptomene og søvnløsheten vedvarte. Behandlingen viste for øvrig at jeg hadde hatt en moderat depresjon da jeg startet, men at humøret gradvis hadde blitt bedre gjennom hele behandlingsforløpet.

Emosjonsfokusert terapi

Å be om sykemelding var ikke noe jeg gjorde med lett hjerte, men det var helt avgjørende for at jeg skulle ha kapasitet til å ta de nødvendige grepene i livet. Jeg klarte heldigvis å være delvis tilstede i arbeidslivet og det gjorde meg godt. Det takket være en forståelsesfull arbeidsgiver og fantastiske kollegaer.

Etter å ha vært sykemeldt i et år kom jeg inn i NAV-ordningen Raskere tilbake. I den forbindelse fikk jeg komme til en psykolog ved Institutt for psykologisk rådgiving der jeg gjennomgikk Emosjonsfokusert terapi (EFT). EFT er en terapiform som går ut på å utforske, forstå og endre vanskelige og fastlåste følelser. Grunnholdningen i EFT er at det er følelsene våre som avgjør hvordan vi har det, hvordan vi tenker, hvordan vi forstår oss selv og andre og hvordan vi opptrer i livet. ​

Gjennom EFT opplevde jeg å komme nærmere kjernen av angsten og uroen. Jeg fikk bekreftet at ikke alt “sitter i hodet”, men at livet også setter seg i kroppen. Kroppen blir i så måte et unikt redskap for å bevege seg gjennom det vanskelige.

Yoga og Mindfulness

Gjennom selvhjelpsbøker og annen informasjon opplevde jeg stadig å komme tilbake til holistiske praksiser som yoga, meditasjon, pusteøvelser og mindfulness. Det vekket min nysgjerrighet og virket tiltalende på meg. Jeg fant derfor veien til yogamatten.

På Yogahuset Fana ble jeg møtt med varme (både fysisk og mental :)) og åpenhet, og i Bikramyoga-timene opplevde jeg stor mestring. Det påfallende er at yogapraksisen i seg selv ofte var svært utfordrende da den framkalte mange av de angstreaksjonene jeg ellers slet med. Men opplevelsen etterpå var så god at jeg vendte tilbake til yogamatten gang etter gang.

Jeg begynte etterhvert å prøve ut andre yogapraksiser, og i timene hos Kine Solend ved Just Breathe Movement kom jeg virkelig i kontakt med min emosjonelle verden. Det var ikke alltid et behagelig møte med min indre verden, men igjen var virkningen så effektfull at jeg fortsatte.

I tillegg til yoga gjennomgikk jeg et 8-ukers kurs i Mindfulnessbasert Stressreduksjon (MBSR) ved MindfulnessBergen. Mindfulness er en form for bevisst, våken tilstedeværelse i øyeblikket; i tankene, i følelsene, i sansningene eller i den opplevelsen eller handlingen som utspiller seg akkurat nå. Mindfulness innebærer også et valg om å akseptere det som befinner seg i bevissthetsstrømmen til enhver tid med en holdning av toleranse, omtanke, nysgjerrighet og undring, uten at det tas stilling til innholdet, ønskbarheten eller ubehaget som eventuelt medfølger, eller at det bedømmes som bra eller dårlig, sant eller usant.

Jeg fikk behov for å fordype meg enda mer i yogapraksisen og startet etter hvert på en yogalærerutdannelse. Fascinert registrerte jeg at yogafilosofien inneholdt mange av de samme prinsippene som jeg hadde møtt i terapien. Det ser ut til at vestlig medisin nå er i ferd med å nærme seg denne tusenår gamle indiske tradisjonen, og jeg tror vi vil se en spennende utvikling fremover.

Søvn

Det å ikke få tilstrekkelig søvn var noe av det jeg opplevde som mest utfordrende i denne perioden, og var utgangspunkt for den eneste diskusjonen jeg hadde med legen min vedrørende medikamentell behandling. Heldigvis oppfordret legen meg til å fortsette den jobben jeg hadde satt i gang, og med hjelp av boken “Bedre søvn” av Bjørn Bjorvant og de verktøyene jeg tilegnet meg via yoga og mindfulness klarte jeg etterhvert å håndtere søvnproblemene.

Frisk eller?

Det var oppturer og nedturer, gode dager og dårlige dager, optimisme og pessimisme, men jeg opplevde stadig lengre perioder uten angstsymptomer og med bedre søvn. Ved å bli mer bevisst klarte jeg etterhvert å observere hvordan tanker, følelser og hendelser oppstod og passerte av seg selv. Jeg forstod at det ikke var situasjonen i seg selv som måtte endre seg, men min holdning til den. Jeg jobbet bevisst med å akseptere det som var. Det betyr ikke at jeg likte det jeg opplevde og forholdt meg passiv. Vi mennesker trenger ønsker og mål, men det gjelder å finne den gode Balansen; å akseptere det som er - samtidig som du setter deg mål og jobber mot det du ønsker.

Livet mitt tok en retning som jeg ikke hadde forutsett. I dag ser jeg på det som en mulighet. En mulighet til å å bli bevisst på min egen indre verden; mine lengsler, behov og intensjoner. Med dette kan jeg lettere navigere i livet; se ting klart, gjøre gode valg, ta vare på min egen helse og bevege meg i en retning som gir meg mening.

Jeg har fortsatt angstreaksjoner og dårlige netter, det ligger i vår biologiske natur som mennesker. Jeg har fortsatt gode dager og dårlige dager, det er dette som er Livet.

Mine råd til deg

• Be om hjelp når du trenger det. Det kan være faglige ressurser, men også mennesker som kan støtte og avlaste deg når det trengs.

• Omgi deg med mennesker som ser deg og vil deg vel.

• Legg ned den tid og innsats som trengs. Du er verdt det!

• Bli bevisst. Observer dine automatiske mønstre og hvordan du snakker til deg selv .

• Vær tilstede og aksepter det som er.

• Vær raus, mot deg selv og mot andre.